Dorks for alltid?

I går var jeg på restauranten Milano sammen med mine gode venner Sandra, Signe og Ane Lill. Under måltidet (som for min del var kebab og for de andre pizza) gikk praten løst om hvor mye upassende vi gjorde da vi var yngre. For eksempel ting vi gjorde når vi var forelska. Som å lage et "hemmelig" skriftspråk, som forøvring var fullt leselig for alle - inkludert våres hjertens utkårede. Veldig passende ettersom at det som oftest ble skrevet "I love ....." Anywayyys! Vi kom frem til at vi virkelig var dorks tidligere. Mens vi pratet, begynte vi å pirke borti pizzarestene. Vi klinte utover pizzafyllet, og klistret pizzabitene oppå hverandre. Jeg avsluttet mesterverket med å lage en smily av ketsjup. Idet jeg laget smilemunnen høre jeg litt skarpt fra venstre: "er dere ferdige?!" Kelneren ryddet opp etter oss, mens vi brøt ut i en evig latterkule. Konklusjonen er nok at vi er evige dorks. Skål!