Attack of the killer-måke!

Sjekk ut drapsblikket! Sikkert meg den sikter inn

Jeg misliker måker, veldig sterkt. Som en øyboer burde jeg vel være vant til dem, og ja - det er jeg. Men jeg misliker dem sterkt likevel. De ekle føttene, det dumme utseende og ikke minst: de skumle skrikene (som de fleste forbinder med en sommer ved sjøen - men jeg BOR ved sjøen og har fått nok). Jeg og min bitre fiende har en del uoppgjort mellom oss. Som den gangen da jeg og to andre polstret oss med tykke klær, og utstyrte oss med paraply og skulle ut på eggjakt (litt slemt - jeg innrømmer). Vi har overtaket, 1-0 til menneskene. Helt annet scenario: jeg spankulerer nedover gangveien med musikk på øret, og der.. BHÆM! rett foran meg driter en måke. Den treffer meg på skoen. Jeg kan sverge på at den lo. Stillingen er 1-1. Touchè.

I dag, derimot, skjedde noe helt uventet. Jeg tok meg en tur til Molde-by, for tannlegetime. På min ferd opp til tannlegekontoret, aner jeg så klart fred og ingen fare. Plutselig ser jeg en måke sitte på fortauet. Den satt faktisk, som at den ruget på noe. Den kikket nervøst bak på meg, hyppigere dess nærmere jeg kom. Så lettet måken, og en fortumla måkeungen svimlet litt frem og tilbake. Måken klikket rabiat, og angrep meg! Så samlet hele psyko-gjengen seg og angrep på tur og orden. Jeg tok på meg hetta og løp som en helt! Sjeldent har jeg vært så redd for fugler!

Mitt dårlige forhold til måker består - i evig tid. Dersom de ikke møter opp med champagne og unnskyld-gave på døra innen jul. Da kan jeg vurdere å trappe ned til mindre god venn.